Forside - Revisjonshistorikk

Roy: /* Om wikien */

2024-10-06T14:17:44Z

Om wikien

Roy: /* CAD Sketcher */

2022-10-09T11:11:50Z

CAD Sketcher

Roy: /* Om wikien */

2022-09-21T15:49:16Z

Om wikien

Roy: /* Skrivertyper */

2022-09-17T05:32:21Z

Skrivertyper

Roy: /* Valg av skriver */

2022-08-01T19:12:01Z

Valg av skriver

Roy: /* Modellingsprogrammer */

2022-08-01T18:50:56Z

Modellingsprogrammer

Roy: /* Blender */

2022-08-01T14:06:05Z

Blender

Roy: /* Thinkercad */

2022-07-18T21:21:20Z

Thinkercad

Roy: /* Kalibrering av e-steps */

2022-07-10T20:06:05Z

Kalibrering av e-steps

GeirS: Link til FreeCAD Academy på YouTube

2021-08-06T07:43:35Z

Link til FreeCAD Academy på YouTube

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 6. okt. 2024 kl. 14:17
Linje 4:		Linje 4:

	Denne wikien er, som du kan se, skrevet på norsk, siden det heter seg at på ditt morsmål, kan du si alt, mens på ditt første fremmedspråk, kan du si alt du har lært. Denne wikien inneholder åpenbart mange låneord, hovedsaklig fra engelsk, men her oversettes det flittig.		Denne wikien er, som du kan se, skrevet på norsk, siden det heter seg at på ditt morsmål, kan du si alt, mens på ditt første fremmedspråk, kan du si alt du har lært. Denne wikien inneholder åpenbart mange låneord, hovedsaklig fra engelsk, men her oversettes det flittig.
		+
		+	'''''MERK: Denne wikien har ikke blitt oppdatert jevnlig, så mye er utdatert, spesielt valg av FFF-skriver. Med alt som har skjedd etter at Bambu kom med sin X1 Carbon Combo'''''<ref>https://bambulab.com/en/x1</ref>''''', har produsenter verden over virkelig snudd seg rundt og laget nye og bedre design. Dette vil oppdateres under.'''''

	== Om wikien ==		== Om wikien ==

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 9. okt. 2022 kl. 11:11
Linje 98:		Linje 98:

	Blender finnes for Windows, macOS, Linux og Steam. Det finnes mange gode kilder til instruksjonsvideoer for Blender. En av de som omtaler både nybegynnertemaer og temaer for viderekommende, er Blender Guru: https://www.youtube.com/channel/UCOKHwx1VCdgnxwbjyb9Iu1g		Blender finnes for Windows, macOS, Linux og Steam. Det finnes mange gode kilder til instruksjonsvideoer for Blender. En av de som omtaler både nybegynnertemaer og temaer for viderekommende, er Blender Guru: https://www.youtube.com/channel/UCOKHwx1VCdgnxwbjyb9Iu1g
		+
		+	Et nytt, men ikke helt ferdig tillegg til Blender, er [https://www.cadsketcher.com/ CAD Sketcher]. Denne har som mål å bygge om Blender fra det der er nå til et fullblods CAD-program. Det er ikke helt ferdig, så ta det for det det er.

	==== FreeCAD ====		==== FreeCAD ====

@@ Linje 6: / Linje 6: @@
 == Om wikien ==
-For å redigere noe, må du registrere en bruker, noe du enkelt kan [https://3dwiki.karlsbakk.net/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Forside gjøre her]. Wikien er startet og drevet av meg, [mailto:roy@karlsbakk.net Roy Sigurd Karlsbakk], og jeg har ikke kapasitet til å ha en helt åpen wiki siden det vil medføre unevnelige mengder spam. I tillegg blir redigeringer vanskelig å spore i tilfelle noen begynner med hærverk (noe som skjer hyppigere på for eksempel [https://no.wikipedia.org/ Wikipedia] enn du tror).
+For å redigere noe, må du registrere en bruker, noe du enkelt kan [https://3dwiki.no/index.php?title=Spesial:Opprett_konto&returnto=Forside gjøre her]. Wikien er startet og drevet av meg, [mailto:roy@karlsbakk.net Roy Sigurd Karlsbakk], og jeg har ikke kapasitet til å ha en helt åpen wiki siden det vil medføre unevnelige mengder spam. I tillegg blir redigeringer vanskelig å spore i tilfelle noen begynner med hærverk (noe som skjer hyppigere på for eksempel [https://no.wikipedia.org/ Wikipedia] enn du tror).
 Så nå trenger vi bare:

@@ Linje 17: / Linje 17: @@
 Et vanlig spørsmål om 3d-skrivere, er "hvilken skal jeg kjøpe???". Dette er omtrent som å kjøpe sykkel: Noen klarer seg med en til 300 kroner fra finn.no og finner fram skrutrekkeren, mens andre vil ha en som er ferdigbygd og bare virker, sjøl om den koster 50 000.
-==== Skrivertyper ====
+=== Skrivertyper ===
-For den jevne nybegynner, har man valget mellom to hovedtyper, [[Filamentskriver]] eller resintskrivere. Filamentskrivere omtales typisk som type FFF (fused filament fabrication) eller FDM (fused deposition modelling), sistnevnte et varemerke. Disse fôres med en plasttråd ("filament") fra rull og leverer utskrifter med oppløsning ned mot 200µm eller så. Teoresk oppløsning er bedre (kanskje 50µm), men å få til det i praksis, er vanskelig.
+For den jevne nybegynner, har man valget mellom to hovedtyper, [[Filamentskriver]] eller resinskrivere. Filamentskrivere omtales typisk som type FFF (fused filament fabrication) eller FDM (fused deposition modelling), sistnevnte et varemerke. Disse fôres med en plasttråd ("filament") fra rull og leverer utskrifter med oppløsning ned mot 200µm eller så. Teoresk oppløsning er bedre (kanskje 50µm), men å få til det i praksis, er vanskelig.
-Filamentskrivere er nok det mest kjente og definitivt det mest utbredte. Det er lett å starte med og kan brukes til mye forskjellig. Det er imidlertid noe begrensa når man trenger veldig detaljerte utskrifter. Der er harpisskrivere å foretrekke. Disse er imidlertid dyrere (selv om det ser ut til å skje ett og annet på den fronten nå på slutten av 2020) og krever mer jobb, siden en utskrift må vaskes og herdes i ultrafilolett lys før den kan brukes. Kjemikaliene ofte av den ikke spesielt barnevennlige typen, både med tanke på berøring og innhalering, selv om det også her skjer positive ting.
+=== Filamentskrivere ===
 SLA eller varianter av denne, som DLP og LCD/LED, bruker resin (på norsk "harpiks", som størkna kvae fra bartrær, men siden det engelske ordet også dekker kunstig utvikla polymerer, brukes gjerne det order framfor harpiks). Resin kommer flytende, typisk med en viskositet som en tynn olje og forblir flytende til den blur utsatt for lys av en bestemt bølgelende, typisk rundt 400nm, altså spekteret som kalles "near ultraviolet". Oppløsninga på en resinskriver oppgis gjerne ned til 25µm og dette kan man klare også i praksis.

@@ Linje 18: / Linje 18: @@
 ==== Skrivertyper ====
-For den jevne nybegynner, har man valget mellom to hovedtyper, [[Filamentskriver]] eller harpiksskrivere (SLA eller varianter av denne, som DLP og LED. Heretter omtales disse bare som harpiksskrivere). Filamentskrivere bruker plast på tråd ("filament"), mens sistnevnte bruker flytende harpiks ("resin") som herdes med lys, det være seg laser, LED, LCD eller annet. Filamentskrivere er nok det mest kjente og definitivt det mest utbredte. Det er lett å starte med og kan brukes til mye forskjellig. Det er imidlertid noe begrensa når man trenger veldig detaljerte utskrifter. Der er harpisskrivere å foretrekke. Disse er imidlertid dyrere (selv om det ser ut til å skje ett og annet på den fronten nå på slutten av 2020) og krever mer jobb, siden en utskrift må vaskes og herdes i ultrafilolett lys før den kan brukes. Kjemikaliene ofte av den ikke spesielt barnevennlige typen, både med tanke på berøring og innhalering, selv om det også her skjer positive ting.
+For den jevne nybegynner, har man valget mellom to hovedtyper, [[Filamentskriver]] eller resintskrivere. Filamentskrivere omtales typisk som type FFF (fused filament fabrication) eller FDM (fused deposition modelling), sistnevnte et varemerke. Disse fôres med en plasttråd ("filament") fra rull og leverer utskrifter med oppløsning ned mot 200µm eller så. Teoresk oppløsning er bedre (kanskje 50µm), men å få til det i praksis, er vanskelig.
 Under er en liten gjennomgang med meninger og forslag. Her er det garantert mye som mangler, men ett sted må man starte.
@@ Linje 36: / Linje 42: @@
 Stadig flere skrivere kommer med løsninger for å bruke flere forskjellige materialer, det være seg farger eller oppløselige støttematerialer eller annet. Muligheter finnes for de fleste, så lenge firmware kan oppgraderes fritt. Prusa er én av fabrikantene som har kommet ganske langt med dette til en rimelig penge (rundt 3500 norske). Rundt dette er det fremdeles mye upløyd mark, så vær oppmerksom på at feil oppstår.
-==== Valg av harpiksskriver ====
+==== Valg av resinskriver ====
-Det har kommet en ny generasjon harpiks(resin)skrivere som er rimelig i innkjøp og egner seg godt for hobbybruk. Teknologien er en UV-kilde som lyser opp gjennom en LCD-skjerm like stor som byggeflaten. Over byggeflaten er et bad med flytende harpiks som herder når det blir utsatt fr UV-lys. Gjenstanden bygges opp lag for lag via en plattform som beveger seg i Y-aksen. Det finnes også dyrere skrivere som baserer seg på en laserstråle som avbøyes i X- og Y-retning med to speil.
+Resinskrivere finnes i forskjellige varianter
 ===== Etterprosessering =====

@@ Linje 67: / Linje 67: @@
 Frivillige entusiaster utgjør ofte en viktig del av utviklerne bak Open Source programmer.  Siden de er frivillige, kan ingen komme å si at "du '''skal''' utvikle den funksjonaliteten jeg ønsker".  Den enkelte utvikler jobber derfor ofte med de delene og den funksjonaliteten som han/hun selv synes er spennende eller nyttige.  Det er derfor mulig at mindre spennende oppgaver, som f.eks. den siste finpussen, ikke får like mye utviklingsressurser som tilsvarende deler i kommersielle programmer.  For noen open source programmer finnes det imidlertid ordninger der samles inn midler til slike oppgaver.
 ==== FreeCAD ====
@@ Linje 78: / Linje 87: @@
 Mange gode instruksjonsvideoer finnes også på Joko Engineeringhelp: https://www.youtube.com/channel/UC-CubOaooNwC-3RBKUoAOQQ.  Joko Engineeringhelp har også en del videoer der han sammenligner modellering i FreeCAD med f.eks. modellering i SolidWorks.
 ==== OpenSCAD ====
@@ Linje 92: / Linje 94: @@
 === Closed source/kommersielle/proprietære programmer ===
-Closed source programmer er ofte utviklet av kommersielle aktører/firmaer som ønsker å tjene penger på salg og support av programmene.  Likevel velger de av og til å distribuere gratis-versjoner av programmene med redusert funksjonalitet eller med begrensninger i brukområde (f.eks. kan kun brukes av studenter eller andre som ikke tjener penger på bruken av programmene).
+Lukket og kommersiell programvare, "Closed source", er ofte utviklet av kommersielle aktører/firmaer som ønsker å tjene penger på salg og support av programmene. Likevel velger de av og til å distribuere gratis-versjoner av programmene med redusert funksjonalitet eller med begrensninger i brukområde (for eksempel at gratisversjonen kun kan brukes av studenter eller andre som ikke tjener penger på bruken av programmene).
 Typisk er kildekoden til kommersielle programmer ikke tilgjengelig for vanlige brukere.  Dermed er det ofte mye vanskeligere eller umulig for brukerne å selv gjøre endringer som eierne av programmer ikke prioriterer.  Det finnes imidlertid av og til muligheter for å '''legge til''' funksjonalitet i form av makroer eller lignende.
 Siden disse programmene utvikles av betalte programmere, kan den som eier programmene bestemme hvilke deler av programmene det skal brukes utviklingsressurser på.  Derfor kan det brukes mer ressurser på f.eks. finpuss og dokumentasjon.
 ==== Fusion 360 ====
@@ Linje 115: / Linje 108: @@
 Fusion 360 finnes for 64-bit Windows 7 eller nyere, og 64-bit macOS X 10.13 eller nyere.
 ==== Rhinoceros ====
 https://www.rhino3d.com/
 == Nyttige tips ==

@@ Linje 82: / Linje 82: @@
 https://www.blender.org/
-Blender tilbyr i utgangspunktet ikke-parametrisk modellering.  Elementer fra parametrisk modellering er imidlertid på vei inn flere steder i Blender.  Blender er spesielt sterk på å lage og manipulere polygonbaserte modeller.  Blender har bl.a. en egen Sculpting modul, som er ypperlig til å lage "organiske" modeller, f.eks. modeller av landskaper, mennesker, dyr, karikaturer, monstre osv.  Blender er også ypperlig for å lage farkoster (biler, båter, fly, romskip).  Blender tilbyr mye mer enn bare modellering.  For å nevne noen: Teksturering, animering, høykvalitets rendering, kamera tracking, video-redigering, compositing osv.  Store deler av Blender er skrevet i Python.  Det er også forholdsvis enkelt å lage egne tillegg i Python.
+Blender tilbyr i utgangspunktet ikke-parametrisk modellering.  Elementer fra parametrisk modellering er imidlertid på vei inn flere steder i Blender, blant annet med tillegget [https://makertales.gumroad.com/l/CADsketcher CAD Sketcher]. Blender er spesielt sterk på å lage og manipulere polygonbaserte modeller.  Blender har bl.a. en egen Sculpting modul, som er ypperlig til å lage "organiske" modeller, f.eks. modeller av landskaper, mennesker, dyr, karikaturer, monstre osv.  Blender er også ypperlig for å lage farkoster (biler, båter, fly, romskip).  Blender tilbyr mye mer enn bare modellering.  For å nevne noen: Teksturering, animering, høykvalitets rendering, kamera tracking, video-redigering, compositing osv.  Store deler av Blender er skrevet i Python.  Det er også forholdsvis enkelt å lage egne tillegg i Python.
 Blender finnes for Windows, macOS, Linux og Steam.  Det finnes mange gode kilder til instruksjonsvideoer for Blender.  En av de som omtaler både nybegynnertemaer og temaer for viderekommende, er Blender Guru: https://www.youtube.com/channel/UCOKHwx1VCdgnxwbjyb9Iu1g

@@ Linje 98: / Linje 98: @@
 Siden disse programmene utvikles av betalte programmere, kan den som eier programmene bestemme hvilke deler av programmene det skal brukes utviklingsressurser på.  Derfor kan det brukes mer ressurser på f.eks. finpuss og dokumentasjon.
-==== Thinkercad ====
+==== Tinkercad ====
 https://www.tinkercad.com/

@@ Linje 159: / Linje 159: @@
 Av og til oppstår det propp ("clog") i eller umiddelbart over dysa. Dette kan komme av flere årsaker, som urenheter som har blitt med filamentet eller urenheter i selve filamentet eller av andre grunner. Dette kan løses på flere måter. Den mest vanlige anbefalinga er en såkalt [https://www.youtube.com/results?search_query=cold+pull Cold pull] eller "atomic method" (som er det samme, bare litt flottere navn). Andre metoder er å ta av dysa (husk å varme den opp først, ellers ødelegger du ting) og sjekke om det ligger noen klumper med filament der og i så fall, skrape ut disse mens dysa er varm. En varmluftspistol, gjerne en liten en til bruk for lodding ("air rework station") og et lite stativ kan være greit å ha i sånne sammenhenger. Det siste alternativet er å bytte dysa. Du får [https://www.ebay.com/sch/i.html?_from=R40&_trksid=p2334524.m570.l1313&_nkw=19+3d+printing+nozzles billige dyser fra kina] som passer til det meste (sjekk typen!). Jeg har brukt disse dysene etpar år uten nevneverdige problemer. Bare husk at messingdyser blir slitt innvendig av fiberholdig filament.
-== Kalibrering av e-steps ==
+== Kalibrering av aksene ==
 En 3d-skriver består av en kontroller og typisk 4-5 trinnmotorer ("stepper motors"). Til disse, sender skriveren én puls for hver bevegelse den skal ta, det være seg med eller mot klokka. For å bevege seg motsatt vei, bytter den polaritet (+/- endres). For å sjekke dette, slå opp på displayet på skriveren eller bruk programvare som kan gi deg en terminaltilkobling til skriveren. Dette kan være Octoprint, Pronterface, Simplify3d eller andre. Jeg vil ta utgangspunkt i Octoprint her, siden det er det jeg er vant til å bruke. Husk at dette også kan gjøres direkte på skjermen på skriveren, selv om det ikke dekkes i detalj her. Resten av artikkelen er også skrevet med utgangspunkt i en Ender 3 eller tilsvarende skriver der man har strømpe ("bowden tube") fra ekstruder til skrivehodet. For direktematede løsninger, se heller youtube-videoer. Jeg har bevisst forenklet denne litt, siden forenklinga virker veldig bra og gjør det lettere å måle enn å bruke den vanligste metoden beskrevet på nett.
 I Octoprint, klikk på "terminal" og du bør få opp et vindu som enten er tomt (hvis nettopp har starta opp) eller som har endel tekst og rare koder (hvis skriveren har vært brukt nylig). Her kan du begynne med å skrive '''M503''' (og å trykke '''enter''') for å vise de nåværende innstillingene. Her kommer det mye rart, men det du skal se etter, er noe sånt som denne
   M92 X80.00 Y80.00 Z400.00 E95.00
-Hvor M92 betyr "steps calibration" og resten er antall trinn de forskjellige motorene må bevege seg for å flytte aksa 1mm. Her ser man X, Y, Z og E hvor sistnevnte er extruder, altså filametframtrekket, som er den vi bekymrer oss mest om. De andre er som regel ok, selv om det kan være greit å gå over dem også. Dem trenger du veldig sjeldent å gjøre noe med. Her ser vi at ekstruderen er satt til 95 trinn/mm og noterer oss dette.
+Hvor M92 betyr "steps calibration" og resten er antall trinn de forskjellige motorene må bevege seg for å flytte aksa 1mm. Her ser man X, Y, Z og E hvor sistnevnte er extruder, altså filametframtrekket. Som regel er X, Y og Z kalibrert ganske godt fra fabrikk, mens ekstruderen, dvs framtrekket, kan være litt mer trøblete, spesielt hvis du bytter ekstruder.
-Varm så opp dysa, skru av skruen eller napp ut låsinga ved ekstruderen (typisk oppe til venstre) og trekk ut filamentet og klipp av filamentet med en skarp avbiter akkurat der det kommer ut av ekstruderen. Behold dysa oppvarma, siden vi nå skal ekstrudere plast og skriveren trur det skal gå gjennom dysa, sjøl om vi har kobla bort den biten. Normalt vil den ikke prøve å ekstrudere om dysa er under 170°C. Det er mulig å unngå varm hotend hvis man vil ved å skru på [https://marlinfw.org/docs/gcode/M302.html kaldekstrudering], men prosessen med kalibrering her, tar såpass kort tid at det normalt ikke er nødvendig. Det er uansett greit å ikke ha det aktivt i tilfelle du skulle glemme å skru det av og så ødelegge noe. Når filamentet er kutta og dysa er >170°C, ekstrudér 100mm og klipp av på nytt på samme sted som sist. Mål så lengden på filamentbiten. Er alt rett, er den 100mm, men ofte er ikke dette tilfelle. Et tilfelle jeg nylig var borti, hadde eieren bytta ekstruder til noe som beit litt bedre fra begge sider og ikke tenkt noe mer over det, men spurte meg da utskriftene hennes var i overkant porøse, omtrent som en svamp. Hun fant først ei propp rett over dysa og skulle uansett bytte dyse til noe større, så lot det være. Seinere fant vi ut at det var visst ikke bare dét. Hun gjorde som over og ekstruderte litt over 60mm der det skulle ha vært 100mm, så åpenbart underekstrudering. Tallene over kom fra hennes skriver, så å regne seg fram til korrekte tall for e-steps, var greit. Vi sier 60mm her for enkelhets skyld, så ba skriveren om å ekstrudere 100mm, men den spytta bare ut 60mm. Utgangspunktet var 95 trinn per mm (M92 E95.00), så vi må endre den for å kompensere for feilen her. Vi har følgende utregning detvivilha=100, detvifikk=60 og esteps=95 og tar derfor blir nye e-steps detvivilha/detvifikk*esteps = 158.3.
+=== Kalibrering av ekstruder ===
 Når du har kommet fram til noe som ser ut til å være riktig, send en M92 med den nye verdien, her 158.3
@@ Linje 174: / Linje 177: @@
 Skru sammen skriveren igjen og prøv. Det burde være rimelig nøyaktig ekstrudering på dette tidspunktet. Hvis det fremdeles ser ut til å være feil ekstrudering, anbefales det å ikke gjøre flere justeringer på ekstruderen, men heller etterjustere dette i Extrusion multiplier calibration (PrusaSlicer) eller Flow (Cura). Dette er de tilsvarende innstillingene som esteps, men satt i sliceren.
-== Automasjon ==
+=== Alternativ metode ===
 De fleste 3d-skrivere kommer med muligheter for utskrift via enten vanlig [https://no.wikipedia.org/wiki/Secure_Digital SD-kort eller microSD] i tillegg til USB. Det langt på vei vanligste, er å bruke SD-kort med ulempene dette medfører. SD-kort blir jo slitt med tida og den innebygde kortleseren kan med tid og stunder bli ødelagt av bruken (inn og ut med kort i eninga på noe som er lodda på et kretskort kan gjøre sitt med loddingene). Så en annen mulighet, er å sette opp for fjernstyring. Her har vi noen forskjellige løsninger å velge mellom.

@@ Linje 73: / Linje 73: @@
 FreeCAD er et parametrisk modelleringsprogram som kommer med svært mange moduler (Workbenches), og flere kan lastes ned ved behov.  FreeCAD var opprinnelig tiltenkt mekanisk design, og er derfor spesielt velegnet til modellering av funksjonelle 3D prints.
-FreeCAD finnes for Windows, macOS og Linux.  Mange gode instruksjonsvideoer finnes på Joko Engineeringhelp: https://www.youtube.com/channel/UC-CubOaooNwC-3RBKUoAOQQ.  Joko Engineeringhelp har også en del videoer der han sammenligner modellering i FreeCAD med f.eks. modellering i SolidWorks.
+FreeCAD finnes for Windows, macOS og Linux.
 ==== Blender ====