Rett byggeflate

En viktig forutsetning for å få plasten til å sitte på byggeflata, er at den er rett, eller "level" på nynorsk. For å få til dette, må høyden på byggeflata justeres eller resten må kompensere mot noe som er skeivt. Høydejustering er "bed levelling" og du finner mange videoer om det på nettet, som på youtube. Du bør normalt ha dysa cirka 0,2mm unna byggeflata med 0,4mm-dyse (som er det mest brukte) og med PLA. Legg på litt for kjentfolk hvis du bruker PETG. Til denne justeringa, brukes gjerne et A4-ark for å føle seg fram. Dette krever litt trening, men det er noe du lærer ganske raskt. For å få resten til å kompensere, for eksempel med veldig stor byggeflate som av og til blir krum, må automatisk bedlevelling til. Da trenger du en sensor, som en [bl-touch], en induktiv eller kapisativ sensor eller noe som en piezo-elektrisk sensor. Det er mange løsninger, men induktive og kapasitive sensorer, funker dårlig på glass. De to andre som er nevnt, er trykkfølsomme og funker på alt av underlag. Med automatisk levelling, vil skriveren danne seg et kart av hvordan skriveplata ser ut og kompensere for denne i utskrifta. I Marlin 2.x, har du støtte for de vanlige bilinear og tilsvarende, men også unified bed levelling (UBL). Sistnevnte krever normalt rekompilering av firmware og litt oppsett, men fungerer veldig bra når det først er satt opp. Med UBL, probes typisk byggeflata i 10x10 punkter i motsetning til 3x3 eller 5x5 eller noe som er vanlig med bilinear. Dette gjør man bare én gang (eller en gang i året eller noe) og innstillingene lagres. Seinere vil skriveren bare probe tre punkter på plata for å sjekke tilt, dvs hvor skeiv den er og så bruke eksisterende data for videre kompensasjon.