Forskjell mellom versjoner av «Forside»
(Informasjon om modelleringsprogrammer) |
|||
Linje 15: | Linje 15: | ||
== Valg av skriver == | == Valg av skriver == | ||
Jo flere som skriver her, jo mer bråk blir det :D | Jo flere som skriver her, jo mer bråk blir det :D | ||
+ | |||
+ | == Modellingsprogrammer == | ||
+ | |||
+ | === Generelt om modelleringsprogrammer === | ||
+ | Modelleringsprogrammer er programmer en kan bruke for å lage modellene (som senere skal slices og printes). Modelleringsprogrammene deles gjerne inn i parametriske modelleringsprogrammer, og ikke-parametriske modelleringsprogrammer. | ||
+ | |||
+ | ==== Parametriske modelleringsprogrammer ==== | ||
+ | I parametriske modelleringsprogrammer, lagres hele "historien" for hvordan modellen er laget, og parametre som er brukt i hvert enkelt skritt i modelleringen, kan senere redigeres. Typisk for disse programmene, er at en gjerne lager 2D tegninger, som så ekstruderes til 3D objekter. Dersom en f.eks. lager en 2D sirkel, kan denne ekstruderes til en 3D sylinder. Både diameteren til sirkelen/sylinderen og lengden på sylinderen kan når som helst endres. Denne typen modelleringsprogrammer er ypperlig til modellering av mekaniske deler osv. | ||
+ | |||
+ | ==== Ikke-parametriske modelleringsprogrammer ==== | ||
+ | Ikke-parametriske modelleringsprogrammer minner i prinsippet om frihåndstegning med blyant å papir. Redigeringsmulighetene i denne typen programmer er enten å redigere/manipulere enkelthjørner/kanter/flater eller grupper av slike, eller forskjellige undo funksjoner. | ||
+ | |||
+ | === Open Source === | ||
+ | Felles for disse programmene er at kildekoden til programmene er tilgjengelig. Det betyr at i prinsippet kan hvem som helst, som har lyst og kunnskap, endre eller legge til funksjonalitet til disse programmene. Det kan være restriksjoner på hvordan du kan distribuere endrede programmer. Dersom programmet f.eks. er lisensiert under GNU Public License (GPL), så må den som distribuerer endrede programmer også gjøre den endrede kildekoden tilgjengelig. | ||
+ | |||
+ | I og med at kildekoden til disse programmene er tilgjengelig, er slike programmer gjerne gratis. På grunn av lisensen som disse programmene distribueres under, vil de også forbli gratis i fremtiden. Dermed slipper brukerne av disse programmene å risikere at de plutselig må betale for å fortsette å bruke disse programmene. | ||
+ | |||
+ | Frivillige entusiaster utgjør ofte en viktig del av utviklerne bak Open Source programmer. Siden de er frivillige, kan ingen komme å si at "du '''skal''' utvikle den funksjonaliteten jeg ønsker". Den enkelte utvikler jobber derfor ofte med de delene og den funksjonaliteten som han/hun selv synes er spennende eller nyttige. Det er derfor mulig at mindre spennende oppgaver, som f.eks. den siste finpussen, ikke får like mye utviklingsressurser som tilsvarende deler i kommersielle programmer. For noen open source programmer finnes det imidlertid ordninger der samles inn midler til slike oppgaver. | ||
+ | |||
+ | ==== FreeCAD ==== | ||
+ | https://www.freecadweb.org/ | ||
+ | |||
+ | FreeCAD er et parametrisk modelleringsprogram som kommer med svært mange moduler (Workbenches), og flere kan lastes ned ved behov. FreeCAD var opprinnelig tiltenkt mekanisk design, og er derfor spesielt velegnet til modellering av funksjonelle 3D prints. | ||
+ | |||
+ | FreeCAD finnes for Windows, macOS og Linux. Mange gode instruksjonsvideoer finnes på Joko Engineeringhelp: https://www.youtube.com/channel/UC-CubOaooNwC-3RBKUoAOQQ. Joko Engineeringhelp har også en del videoer der han sammenligner modellering i FreeCAD med f.eks. modellering i SolidWorks. | ||
+ | |||
+ | ==== Blender ==== | ||
+ | https://www.blender.org/ | ||
+ | |||
+ | Blender tilbyr i utgangspunktet ikke-parametrisk modellering. Elementer fra parametrisk modellering er imidlertid på vei inn flere steder i Blender. Blender er spesielt sterk på å lage og manipulere polygonbaserte modeller. Blender har bl.a. en egen Sculpting modul, som er ypperlig til å lage "organiske" modeller, f.eks. modeller av landskaper, mennesker, dyr, karikaturer, monstre osv. Blender er også ypperlig for å lage farkoster (biler, båter, fly, romskip). Blender tilbyr mye mer enn bare modellering. For å nevne noen: Teksturering, animering, høykvalitets rendering, kamera tracking, video-redigering, compositing osv. Store deler av Blender er skrevet i Python. Det er også forholdsvis enkelt å lage egne tillegg i Python. | ||
+ | |||
+ | Blender finnes for Windows, macOS, Linux og Steam. Det finnes mange gode kilder til instruksjonsvideoer for Blender. En av de som omtaler både nybegynnertemaer og temaer for viderekommende, er Blender Guru: https://www.youtube.com/channel/UCOKHwx1VCdgnxwbjyb9Iu1g | ||
+ | |||
+ | ==== OpenSCAD ==== | ||
+ | https://www.openscad.org/ | ||
+ | |||
+ | OpenSCAD finnes for Windows, macOS og Linux. | ||
+ | |||
+ | === Closed source/kommersielle/proprietære programmer === | ||
+ | Closed source programmer er ofte utviklet av kommersielle aktører/firmaer som ønsker å tjene penger på salg og support av programmene. Likevel velger de av og til å distribuere gratis-versjoner av programmene med redusert funksjonalitet eller med begrensninger i brukområde (f.eks. kan kun brukes av studenter eller andre som ikke tjener penger på bruken av programmene). | ||
+ | |||
+ | Typisk er kildekoden til kommersielle programmer ikke tilgjengelig for vanlige brukere. Dermed er det ofte mye vanskeligere eller umulig for brukerne å selv gjøre endringer som eierne av programmer ikke prioriterer. Det finne imidlertid av og til muligheter for å '''legge til''' funksjonalitet i form av makroer eller lignende. | ||
+ | |||
+ | Siden disse programmene utvikles av betalte programmere, kan den som eier programmene bestemme hvilke deler av programmene det skal brukes utviklingsressurser på. Derfor kan det brukes mer ressurser på f.eks. finpuss og dokumentasjon. | ||
+ | |||
+ | ==== Thinkercad ==== | ||
+ | https://www.tinkercad.com/ | ||
+ | |||
+ | Tinkercad er utvikler av Autodesk. Tinkercad blir ofte nevnt som et av de modelleringsprogrammene som det er enklest å komme i gang med. Redigeringen skjer i nettleseren, og skjer ved å legge til eller trekke fra 3D primitiver. De ferdige modellene eksporteres og lastes ned før 3D-printing. | ||
+ | |||
+ | Siden Tinkercad kjører i nettleseren, kan den brukes i alle operativsystemer som har en støttet nettleser. | ||
+ | |||
+ | ==== Fusion 360 ==== | ||
+ | https://www.autodesk.com/products/fusion-360/overview | ||
+ | |||
+ | Fusion 360 er også utviklet av Autodesk. I utgangspunktet er Fusion 360 et program som en abonnerer på ($495,- pr. år). Det finnes imidlertid en prøvevariant som en gratis kan laste ned og bruke i 30 dager. Den varianten som mange hobbybrukere benytter seg av, er "Fusion 360 - For personal, hobby use". Denne har en del begrensninger både i funksjonalitet og i tillatte bruksområder. Disse begrensningene er uten betydning for enkelte, til plunder og heft for noen, og helt uakseptable for andre. | ||
== Om wikien == | == Om wikien == |
Revisjonen fra 29. des. 2020 kl. 01:42
Ny wiki til 3D printer Norge
Velkommen til 3D printer Norge. Denne wikien har sitt opphav fra facebook-gruppa med samme navn. Siden mange spør om det samme, er det her samlet vanlige spørsmål og svar. Det etterstrebes å holde wikien på norsk, men låneord brukes der dette er uunngåelig eller mest praktisk.
Nyttige tips
Først noen nyttige tips. Her først om vask av byggeflate, hefte og type byggeflate.
Hefte
Rein byggeflate
Heftemiddel
Type byggeflate
Om forskjellige filamenttyper
Valg av skriver
Jo flere som skriver her, jo mer bråk blir det :D
Modellingsprogrammer
Generelt om modelleringsprogrammer
Modelleringsprogrammer er programmer en kan bruke for å lage modellene (som senere skal slices og printes). Modelleringsprogrammene deles gjerne inn i parametriske modelleringsprogrammer, og ikke-parametriske modelleringsprogrammer.
Parametriske modelleringsprogrammer
I parametriske modelleringsprogrammer, lagres hele "historien" for hvordan modellen er laget, og parametre som er brukt i hvert enkelt skritt i modelleringen, kan senere redigeres. Typisk for disse programmene, er at en gjerne lager 2D tegninger, som så ekstruderes til 3D objekter. Dersom en f.eks. lager en 2D sirkel, kan denne ekstruderes til en 3D sylinder. Både diameteren til sirkelen/sylinderen og lengden på sylinderen kan når som helst endres. Denne typen modelleringsprogrammer er ypperlig til modellering av mekaniske deler osv.
Ikke-parametriske modelleringsprogrammer
Ikke-parametriske modelleringsprogrammer minner i prinsippet om frihåndstegning med blyant å papir. Redigeringsmulighetene i denne typen programmer er enten å redigere/manipulere enkelthjørner/kanter/flater eller grupper av slike, eller forskjellige undo funksjoner.
Open Source
Felles for disse programmene er at kildekoden til programmene er tilgjengelig. Det betyr at i prinsippet kan hvem som helst, som har lyst og kunnskap, endre eller legge til funksjonalitet til disse programmene. Det kan være restriksjoner på hvordan du kan distribuere endrede programmer. Dersom programmet f.eks. er lisensiert under GNU Public License (GPL), så må den som distribuerer endrede programmer også gjøre den endrede kildekoden tilgjengelig.
I og med at kildekoden til disse programmene er tilgjengelig, er slike programmer gjerne gratis. På grunn av lisensen som disse programmene distribueres under, vil de også forbli gratis i fremtiden. Dermed slipper brukerne av disse programmene å risikere at de plutselig må betale for å fortsette å bruke disse programmene.
Frivillige entusiaster utgjør ofte en viktig del av utviklerne bak Open Source programmer. Siden de er frivillige, kan ingen komme å si at "du skal utvikle den funksjonaliteten jeg ønsker". Den enkelte utvikler jobber derfor ofte med de delene og den funksjonaliteten som han/hun selv synes er spennende eller nyttige. Det er derfor mulig at mindre spennende oppgaver, som f.eks. den siste finpussen, ikke får like mye utviklingsressurser som tilsvarende deler i kommersielle programmer. For noen open source programmer finnes det imidlertid ordninger der samles inn midler til slike oppgaver.
FreeCAD
FreeCAD er et parametrisk modelleringsprogram som kommer med svært mange moduler (Workbenches), og flere kan lastes ned ved behov. FreeCAD var opprinnelig tiltenkt mekanisk design, og er derfor spesielt velegnet til modellering av funksjonelle 3D prints.
FreeCAD finnes for Windows, macOS og Linux. Mange gode instruksjonsvideoer finnes på Joko Engineeringhelp: https://www.youtube.com/channel/UC-CubOaooNwC-3RBKUoAOQQ. Joko Engineeringhelp har også en del videoer der han sammenligner modellering i FreeCAD med f.eks. modellering i SolidWorks.
Blender
Blender tilbyr i utgangspunktet ikke-parametrisk modellering. Elementer fra parametrisk modellering er imidlertid på vei inn flere steder i Blender. Blender er spesielt sterk på å lage og manipulere polygonbaserte modeller. Blender har bl.a. en egen Sculpting modul, som er ypperlig til å lage "organiske" modeller, f.eks. modeller av landskaper, mennesker, dyr, karikaturer, monstre osv. Blender er også ypperlig for å lage farkoster (biler, båter, fly, romskip). Blender tilbyr mye mer enn bare modellering. For å nevne noen: Teksturering, animering, høykvalitets rendering, kamera tracking, video-redigering, compositing osv. Store deler av Blender er skrevet i Python. Det er også forholdsvis enkelt å lage egne tillegg i Python.
Blender finnes for Windows, macOS, Linux og Steam. Det finnes mange gode kilder til instruksjonsvideoer for Blender. En av de som omtaler både nybegynnertemaer og temaer for viderekommende, er Blender Guru: https://www.youtube.com/channel/UCOKHwx1VCdgnxwbjyb9Iu1g
OpenSCAD
OpenSCAD finnes for Windows, macOS og Linux.
Closed source/kommersielle/proprietære programmer
Closed source programmer er ofte utviklet av kommersielle aktører/firmaer som ønsker å tjene penger på salg og support av programmene. Likevel velger de av og til å distribuere gratis-versjoner av programmene med redusert funksjonalitet eller med begrensninger i brukområde (f.eks. kan kun brukes av studenter eller andre som ikke tjener penger på bruken av programmene).
Typisk er kildekoden til kommersielle programmer ikke tilgjengelig for vanlige brukere. Dermed er det ofte mye vanskeligere eller umulig for brukerne å selv gjøre endringer som eierne av programmer ikke prioriterer. Det finne imidlertid av og til muligheter for å legge til funksjonalitet i form av makroer eller lignende.
Siden disse programmene utvikles av betalte programmere, kan den som eier programmene bestemme hvilke deler av programmene det skal brukes utviklingsressurser på. Derfor kan det brukes mer ressurser på f.eks. finpuss og dokumentasjon.
Thinkercad
Tinkercad er utvikler av Autodesk. Tinkercad blir ofte nevnt som et av de modelleringsprogrammene som det er enklest å komme i gang med. Redigeringen skjer i nettleseren, og skjer ved å legge til eller trekke fra 3D primitiver. De ferdige modellene eksporteres og lastes ned før 3D-printing.
Siden Tinkercad kjører i nettleseren, kan den brukes i alle operativsystemer som har en støttet nettleser.
Fusion 360
https://www.autodesk.com/products/fusion-360/overview
Fusion 360 er også utviklet av Autodesk. I utgangspunktet er Fusion 360 et program som en abonnerer på ($495,- pr. år). Det finnes imidlertid en prøvevariant som en gratis kan laste ned og bruke i 30 dager. Den varianten som mange hobbybrukere benytter seg av, er "Fusion 360 - For personal, hobby use". Denne har en del begrensninger både i funksjonalitet og i tillatte bruksområder. Disse begrensningene er uten betydning for enkelte, til plunder og heft for noen, og helt uakseptable for andre.
Om wikien
For å redigere noe, må du registrere en bruker. Jeg har ikke kapasitet til å ha en helt åpen wiki. Det blir sannsynligvis ganske mye spam og ofte umulig å spore hvis noen driver gjøn.
Så trenger vi bare:
* Mer innhold! *LogoEn bedre logo * Flittige folk
Under er litt lenker til mer info.