Forside
Ny wiki til 3D printer Norge
Velkommen til 3D printer Norge. Denne wikien har sitt opphav fra facebook-gruppa med samme navn. Siden mange spør om det samme, er det her samlet vanlige spørsmål og svar. Det etterstrebes å holde wikien på norsk, men låneord brukes der dette er uunngåelig eller mest praktisk.
Nyttige tips
Først noen nyttige tips. Her først om vask av byggeflate, hefte og type byggeflate.
Hefte
Rein byggeflate
Heftemiddel
Type byggeflate
Om forskjellige filamenttyper
Valg av skriver
Et vanlig spørsmål om 3d-skrivere, er "hvilken skal jeg kjøpe???". Dette er omtrent som å kjøpe sykkel: Noen klarer seg med en til 300 kroner fra finn.no og finner fram skrutrekkeren, mens andre vil ha en som er ferdigbygd og bare virker, sjøl om den koster 50 000.
Skrivertyper
For den jevne nybegynner, har man valget mellom to hovedtyper, Filamentskriver eller harpiksskrivere (SLA eller varianter av denne, som DLP og LED. Heretter omtales disse bare som harpiksskrivere). Filamentskrivere bruker plast på tråd ("filament"), mens sistnevnte bruker flytende harpiks ("resin") som herdes med lys, det være seg laser, LED, LCD eller annet. Filamentskrivere er nok det mest kjente og definitivt det mest utbredte. Det er lett å starte med og kan brukes til mye forskjellig. Det er imidlertid noe begrensa når man trenger veldig detaljerte utskrifter. Der er harpisskrivere å foretrekke. Disse er imidlertid dyrere (selv om det ser ut til å skje ett og annet på den fronten nå på slutten av 2020) og krever mer jobb, siden en utskrift må vaskes og herdes i ultrafilolett lys før den kan brukes. Kjemikaliene ofte av den ikke spesielt barnevennlige typen, både med tanke på berøring og innhalering, selv om det også her skjer positive ting.
Under er en liten gjennomgang med meninger og forslag. Her er det garantert mye som mangler, men ett sted må man starte.
Valg av filamentskriver
Når man har bestemt seg for skrivertype, må man velge noe og det er mye å velge mellom. Ultimaker fra Nederland var tidlig ute med sine skrivere. De er gode, men dyre (fra NOK 30 000 og oppover), så er ofte ikke førstevalget for kvinna i gata. Videre har Prusa to populære skrivere, Prusa i3 mk3s+ (cirka NOK 10 000) og Prusa Mini+ (cirka NOK 5 000). Prusa er kjent for å lage gode skrivere med minimalt med krøll, men samtidig til en grei pris. Går vi videre nedover i pris, kommer vi til Kina-skrivere som fås i alt mulig slags varianter. Mange begynner med en slik en, på godt og vondt. Mange av disse er svært gunstig prissatt, i hvert fall fram til du finner ut hva du trenger å oppgradere for å få den til å bli bra nok. Creality er kjent for mange for skrivere til hyggelige priser. De har likevel fått godt med kritikk for enkle løsninger, men igjen, man får det man betaler for. Den kanskje beste skriveren fra Creality for tida (desember 2020) er Ender 3 V2, som du får til rundt 3 500 over disk i Norge. Den kommer satt opp slik at man ikke trenger å begynne å oppgradere med én gang…
Valg av hapiksskriver
(her må noen fylle inn, siden jeg ikke har brukt annet enn Formlabs sine, og de koster jo ei formue)
Modellingsprogrammer
Generelt om modelleringsprogrammer
Modelleringsprogrammer er programmer en kan bruke for å lage modellene (som senere skal slices og printes). Modelleringsprogrammene deles gjerne inn i parametriske modelleringsprogrammer, og ikke-parametriske modelleringsprogrammer.
Parametriske modelleringsprogrammer
I parametriske modelleringsprogrammer, lagres hele "historien" for hvordan modellen er laget, og parametre som er brukt i hvert enkelt skritt i modelleringen, kan senere redigeres. Typisk for disse programmene, er at en gjerne lager 2D tegninger, som så ekstruderes til 3D objekter. Dersom en f.eks. lager en 2D sirkel, kan denne ekstruderes til en 3D sylinder. Både diameteren til sirkelen/sylinderen og lengden på sylinderen kan når som helst endres. Denne typen modelleringsprogrammer er ypperlig til modellering av mekaniske deler osv.
Ikke-parametriske modelleringsprogrammer
Ikke-parametriske modelleringsprogrammer minner i prinsippet om frihåndstegning med blyant og papir. Redigeringsmulighetene i denne typen programmer er enten å redigere/manipulere enkelthjørner/kanter/flater eller grupper av slike, eller forskjellige undo funksjoner.
Open Source
Felles for disse programmene er at kildekoden til programmene er tilgjengelig. Det betyr at i prinsippet kan hvem som helst, som har lyst og kunnskap, endre eller legge til funksjonalitet til disse programmene. Det kan være restriksjoner på hvordan du kan distribuere endrede programmer. Dersom programmet f.eks. er lisensiert under GNU Public License (GPL), så må den som distribuerer endrede programmer også gjøre den endrede kildekoden tilgjengelig.
I og med at kildekoden til disse programmene er tilgjengelig, er slike programmer gjerne gratis. På grunn av lisensen som disse programmene distribueres under, vil de også forbli gratis i fremtiden. Dermed slipper brukerne av disse programmene å risikere at de plutselig må betale for å fortsette å bruke disse programmene.
Frivillige entusiaster utgjør ofte en viktig del av utviklerne bak Open Source programmer. Siden de er frivillige, kan ingen komme å si at "du skal utvikle den funksjonaliteten jeg ønsker". Den enkelte utvikler jobber derfor ofte med de delene og den funksjonaliteten som han/hun selv synes er spennende eller nyttige. Det er derfor mulig at mindre spennende oppgaver, som f.eks. den siste finpussen, ikke får like mye utviklingsressurser som tilsvarende deler i kommersielle programmer. For noen open source programmer finnes det imidlertid ordninger der samles inn midler til slike oppgaver.
FreeCAD
FreeCAD er et parametrisk modelleringsprogram som kommer med svært mange moduler (Workbenches), og flere kan lastes ned ved behov. FreeCAD var opprinnelig tiltenkt mekanisk design, og er derfor spesielt velegnet til modellering av funksjonelle 3D prints.
FreeCAD finnes for Windows, macOS og Linux. Mange gode instruksjonsvideoer finnes på Joko Engineeringhelp: https://www.youtube.com/channel/UC-CubOaooNwC-3RBKUoAOQQ. Joko Engineeringhelp har også en del videoer der han sammenligner modellering i FreeCAD med f.eks. modellering i SolidWorks.
Blender
Blender tilbyr i utgangspunktet ikke-parametrisk modellering. Elementer fra parametrisk modellering er imidlertid på vei inn flere steder i Blender. Blender er spesielt sterk på å lage og manipulere polygonbaserte modeller. Blender har bl.a. en egen Sculpting modul, som er ypperlig til å lage "organiske" modeller, f.eks. modeller av landskaper, mennesker, dyr, karikaturer, monstre osv. Blender er også ypperlig for å lage farkoster (biler, båter, fly, romskip). Blender tilbyr mye mer enn bare modellering. For å nevne noen: Teksturering, animering, høykvalitets rendering, kamera tracking, video-redigering, compositing osv. Store deler av Blender er skrevet i Python. Det er også forholdsvis enkelt å lage egne tillegg i Python.
Blender finnes for Windows, macOS, Linux og Steam. Det finnes mange gode kilder til instruksjonsvideoer for Blender. En av de som omtaler både nybegynnertemaer og temaer for viderekommende, er Blender Guru: https://www.youtube.com/channel/UCOKHwx1VCdgnxwbjyb9Iu1g
OpenSCAD
OpenSCAD finnes for Windows, macOS og Linux.
Closed source/kommersielle/proprietære programmer
Closed source programmer er ofte utviklet av kommersielle aktører/firmaer som ønsker å tjene penger på salg og support av programmene. Likevel velger de av og til å distribuere gratis-versjoner av programmene med redusert funksjonalitet eller med begrensninger i brukområde (f.eks. kan kun brukes av studenter eller andre som ikke tjener penger på bruken av programmene).
Typisk er kildekoden til kommersielle programmer ikke tilgjengelig for vanlige brukere. Dermed er det ofte mye vanskeligere eller umulig for brukerne å selv gjøre endringer som eierne av programmer ikke prioriterer. Det finnes imidlertid av og til muligheter for å legge til funksjonalitet i form av makroer eller lignende.
Siden disse programmene utvikles av betalte programmere, kan den som eier programmene bestemme hvilke deler av programmene det skal brukes utviklingsressurser på. Derfor kan det brukes mer ressurser på f.eks. finpuss og dokumentasjon.
Thinkercad
Tinkercad er utviklet av Autodesk. Tinkercad blir ofte nevnt som et av de modelleringsprogrammene som det er enklest å komme i gang med. Redigeringen skjer i nettleseren, og skjer ved å legge til eller trekke fra 3D primitiver. De ferdige modellene eksporteres og lastes ned før 3D-printing.
Tinkercad har også en modul for design og simulering av elektroniske kretser, inklusive "bread boards", Arduino Uno R3 med redigering og kjøring av kode, og micro:bit varianter.
Siden Tinkercad kjører i nettleseren, kan den brukes i alle operativsystemer som har en støttet nettleser.
Fusion 360
https://www.autodesk.com/products/fusion-360/overview
Fusion 360 er også utviklet av Autodesk. I utgangspunktet er Fusion 360 et program som en abonnerer på ($495,- pr. år, pluss opp til $8000,- pr. år for enkelte utvidelser). Det finnes en prøvevariant som en gratis kan laste ned og brukes i 30 dager. Den varianten som mange hobbybrukere benytter seg av, er imidlertid "Fusion 360 - For personal, hobby use". Denne har en del begrensninger både i funksjonalitet og i tillatte bruksområder. Disse begrensningene er uten betydning for enkelte, til plunder og heft for noen, og helt uakseptable for andre.
Fusion 360 finnes for 64-bit Windows 7 eller nyere, og 64-bit macOS X 10.13 eller nyere.
Om wikien
For å redigere noe, må du registrere en bruker. Jeg har ikke kapasitet til å ha en helt åpen wiki. Det blir sannsynligvis ganske mye spam og ofte umulig å spore hvis noen driver gjøn.
Så trenger vi bare:
* Mer innhold! *LogoEn bedre logo * Flittige folk
Under er litt lenker til mer info.
